Tematisk ramme for seminar
I Norge er det etablert en sterk tradisjon for kunstnerisk utsmykking av offentlige bygg. Historisk har utsmykkingen tjent ulike formål og blitt tillagt ulike verdier - men spesielt nasjonal identitet (50-tallet) og ’forskjønning’ av det felles uterom (80-tallet) har stått i fokus. Brukt i parker og på plasser/i byrom har kunsten blitt tillagt en identitetsskapende kraft f.eks. for fraflyttingstruede samfunn.

Utsmykkingskunsten har oftest en sterk kobling til arkitektur ved at det legges vekt på formale og estetiske verdier; utsmykkingens oppgave er å komplettere det arkitektoniske uttrykk på en positiv måte.

Begrepet ’kunstnerisk utsmykking’ er et uttrykk som de siste årene er blitt stadig mer problematisk og utdatert. Det refererer til kunstens sekundære rolle i forhold til arkitektur; det tilskriver kunsten en begrenset, dekorativ funksjon. Begrepet ’kunst i offentlig rom’ har vært innført for å tilsvare den engelske termen ’public art’. Dette er mer generelt og gir kunsten flere mulige roller å spille i samfunnet. Det åpner for flere typer kunstnerisk praksis.

De siste 20 - 25 år har deler av samtidskunsten utviklet seg fra et formalt og/eller kunstinternt perspektiv til en mer samfunnsorientert og innholdsbasert strategi. Kunstnere verden over tar nå opp f.eks. fattigdomsproblematikk, migrasjon, menneskerettigheter, maktforhold, globalisering osv. - og presenterer ofte det kunstneriske arbeidet utenfor de etablerte kunstarenaene (museer og gallerier). De siste årene har kunstnere i stigende grad også arbeidet direkte med sosiale relasjoner/forhold ved å arrangere sosiale prosjekter, møter, diskusjoner o.l. som selve det kunstneriske arbeidet.

En viktig kvalitet ved den kunstneriske ytring er at den kommer i billedform og at den dermed er mangetydig. I motsetning til politiske meningsytringer (som ofte har en automatisk polariserende effekt) kan kunstneriske ytringer skape en produktiv usikkerhet hos mottakeren. Ytringen kan tolkes på mange, ofte motstridende måter og kan dermed anspore publikum til å se saker fra flere sider uten at man tvinges til å ’ta standpunkt’. Vi mener at den kunstneriske ytring har en viktig rolle å spille i den demokratiske prosess i et samfunn. Den stimulerer til refleksjon og diskusjon. Den kan fungere som et korrektiv og en motkraft til den type meningsytring som tvinger motparten inn i forhåndsdefinerte posisjoner og dermed oppfordrer til ’skyttergravs-argumentasjon’.

Kunsten henvender seg nå oftere enn tidligere spesifikt til offentligheten/publikum med sine kunstneriske ytringer om spørsmål som samtidig debatteres i andre offentlige media. Kunstnerne griper også direkte og konkret inn i sosiale forhold. Dette betyr at kunsten fungerer mer som ytringer og hendelser/henvendelser i det offentlige rom - med politiske, sosiale, etiske implikasjoner - enn som estetiske objekter ment for individuell kontemplasjon.

Generator vil undersøke hvordan denne vendingen i kunsten fra det estetiske mot det aktivt agerende kan utfordre og utvide utsmykkingspraksisen i Trondheim og i Norge. Generator-seminaret vil sette fokus på de ulike ‘bestanddelene’ av fenomenet kunst i offentlig rom: det offentlige rom selv, det offentliges ‘bruk’ av kunst i det offentlige rom, og de konkrete resultatene av ulike strategier for kunst i offentlig rom