Vi var optimistiske, og tenkte at det finnes masse gode vegger i Trondheim og at folk vil støtte vårt prosjekt. Vi begynte… ja, vi begynte å kjøre rundt. Vi ønsket å ha dette kunstprosjektet i områder hvor det er mindre kunstaktiviteter for eksempel på Heimdal eller Kolstad. Vi fant en flott vegg på Rimi på Heimdal. Etter at vi kontaktet dem fikk vi vite at eieren, ICA eiendom har streng politikk for sånne ting, de vil ikke ha noe på deres vegger. De som bestemmer sitter i Stockholm og før vi kunne få snakke med dem måtte vi gjennom mange andre instanser. Vi ble på det sterkeste frarådet å bruke vår egen og deres energi på å jobbe for å få tillatelse - så dette var utelukket!
Vi måtte kjøre rundt igjen, og det var faktisk slik at ikke alle vegger ville ha passet til vårt prosjekt. De bygninger som hadde greie vegger, var mest forretningsvegger i et kjøpesenter eller en butikk. Vi var avhengig av å finne en vegg, tida gikk og vi fikk avslag på flere etterspørsel. Det tok tid å vente på svar eller å finne riktig person som kan svare. Skepsis var hos alle som vi kontaktet, de var ikke villige til å vite mer om prosjektet før de svarer. Samarbeid var rett og slett umulig å få.
En ny kjøretur, til nye bydeler. Vi fant en bygning på xxx. Det var rykter om at bygningen skulle bli revet ned om ca. ett år. Vi tenkte at det må gå bra, fordi eierne må være mye mindre skeptiske til å gi oss tillatelse i og med at bygningen er gammel og skal rives ned. I bygningen var det et verksted, så vi spurte om hvem som eier denne bygningen og fikk vite at det er xxx. Og her ønsker jeg å fortelle om denne unike episoden!
Vi ringte til xxxn som er egentlig den ansvarlige gruppen for xxx. Dama på sentralbordet var hyggelig og samarbeidsvillig, hun hjalp oss med komme fram til den eiendomsansvarlige personen. Her vil jeg heller ikke nevne hans navn. Han hadde lunsj. Jeg ringte etter lunsjen og fikk presentert ideen kjapt i to setninger, og jeg var overrasket over at han la på telefonen mens jeg snakket. Han sa ”har ikke tid” og la på telefonen på en helt frekk måte. Jeg var helt sjokkert, at noen kan gjør det i arbeidstiden!!
Jeg har ikke trodd at det skulle være så ekstremt vanskelig å finne en vegg i Trondheim!
Men vi ga ikke opp og fortsatte letingen etter en vegg. Det var ganske tilfeldig at vi så en vegg på dora på Lade. Jeg gikk inn på dora og spurte hvem som eide bygget, men jeg var skeptisk denne gangen, fordi jeg trodde at ingen ville bruke et minutt på å tenke på hvor fint det ville ha vært om de støttet sånne prosjekter som våre. Jeg hadde rett og slett lite forventning. Så da jeg fikk møte en av de som jobber ved Dora AS ble jeg overrasket over hvor hyggelige han var. De var åpne for et samarbeid! De viste meg bygningen, den var en inspirerende og spesiell bygning. Det er ganske herlig å få litt oppgang etter så mye motstand!
Hanin N. AL-Khamisi
